Leca har siden 1954 vært en vesentlig del av norsk byggehistorie og -kultur. Knapt noe byggemateriale i nyere tid har hatt så stor betydning for det norske samfunn som Leca-blokka, som står som fundament på hundretusener av norske boliger.

AS Norsk Leca ble etablert i 1954, og Leca har siden vært en del av norsk byggehistorie og -kultur. Takket være Leca-blokka kunne en helt vanlig familie med normal inntekt skaffe seg sin egen enebolig uten noe særlig egenkapital. Egeninnsatsen ved bygging av grunnmuren var tilstrekkelig som egenkapital for Den Norske Husbank da Norge skulle gjenoppbygges etter krigen og langt inn i 70-årene.

I dag består Leca-sortimentet i tillegg til et stort utvalg Leca blokker også av piper og vegg- og gulv-elementer. Men Leca-kula selv er også et viktig produkt. Den er velkjent for sin bruk i blomsterpotter og blomsterbed, men det virkelig store bruksområdet er til fyllmasse, drenering og isolasjon på områder som bygg, vei og bane.

Siden 1954 har det skjedd en rekke omorganiseringer og eierskifter, og i dag er Leca en del av det franske selskapet Saint-Gobain, som bl.a. driver Leca-virksomhet i 12 europeiske land. Saint-Gobain er et veletablert internasjonalt konsern med 350 års historie og rundt 190.000 ansatte i over 60 land. Dets virksomhet innbefatter bl.a. glass, gips, isolasjon, byggevarehandel og mye mer. 

Under ser dere et bilde av Kong Olav V som besøker Leca sin stand under Bygg Reis Deg i 1955, og får presentert Leca blokka.

Fabrikken på Rælingen ble etablert tidlig på 1970-tallet, og produksjonen startet i 1972 i området på grunn av at leirforekomster av god kvalitet fantes der. Den ble anlagt nettopp fordi jordsmonnet i området var rikt på leire, og dermed godt egnet til produksjon av Leca-materialer. 

Gjennom flere tiår spilte Rælingen-fabrikken en sentral rolle i produksjon av løs Leca og spesialprodukter som Filtralite. Den fungerte også som hovedkontor for Leca Norge. 

I tillegg ble fabrikken brukt i innovative prosjekter knyttet til sirkulærøkonomi. Fra omkring 2020 ble våtavfall fra glassullproduksjon hos Glava introdusert som råstoff i Leca-produksjonen på Rælingen, som et ledd i gjenbruk og redusert avfall. Det ble investert i nye lagre og transportsystemer for å håndtere dette materialet, og samarbeidet har vært fremhevet som et praktisk eksempel på industriell symbiose. 

Over tid oppsto imidlertid utfordringer: naturressursene rundt fabrikken (leirforekomstene) ble gradvis utarmet, slik at råstoff måtte hentes fra nærliggende områder (for eksempel fra Enebakk) for å opprettholde produksjonen. Fabrikken og området ble også planlagt slik at når leiren tok slutt, kunne området omdannes til jordbruksland – med andre ord å restitueres til ny verdi for lokalmiljøet.

I 2024 besluttet Leca Norge å midlertidig stanse produksjonen ved fabrikken på Rælingen. I følge selskapet skyldes denne beslutningen tilpasning til nye markedsforhold, inkludert økte råvarekostnader, strengere reguleringer og en nedgang i byggeaktiviteten. Om lag 30 årsverk ble rapportert å bli berørt av stansen.

Selskapet understreker at stansen er midlertidig, og at fabrikken ikke blir demontert. Målet er at produksjon kan gjenopptas i fremtiden hvis forholdene blir mer gunstige. For å sikre videre leveranser mot det norske markedet vil Leca importere produkter fra konsernets andre fabrikker i Europa (bl.a. Danmark, Polen, Baltikum) i mellomtiden.